|
Fakta om mink :
Utseende og størrelse.
Utbredelse og antall.
Reproduksjon og levealder.
Næring.
Levested.
|
Levested
Minkens habitatvalg reflekterer ofte habitatkravene hos de viktigste byttedyrene. Over alt viser arten imidlertid sterk tilknytning til vann, og finnes derfor ved de fleste typer våtmarksområder, som elver, bekker, innsjøer, grøfter og andre vannløp, samt sumper og myrer. Et innsjø- eller elvesubstrat som gir gode muligheter for akvatisk vegetasjon, akvatiske invertebrater og fisk, er viktige faktorer for et godt minkhabitat.
Mink finnes også ved saltvann. Langs klippekystområdene i Britisk Columbia og sørøstre Alaska, er mink som ernærer seg i tidevannssonen vanlig. I Europa er det, ved siden av Storbritannia først og fremst de nordiske landene som har minkpopulasjoner knyttet til typiske, marine habitater.
Mink lager sjelden hi selv, og benytter ofte hi gravd ut av andre, f.eks. bisamrotte eller kanin. Hiene er sjelden plassert langt fra vann, og ligger i områder med høy tetthet av trær og busker, vindfall og gamle stubber. I Skandinavia finnes få gravende dyr i minkens leveområder, og den benytter oftest naturlig formede hiplasser, f.eks. under trerøtter eller i steinrøyser. Hiene benyttes både som yngleplass og til skjul, og tilgang på hiplasser kan være bestemmende for bestandstettheten av mink.
Minkens utbredelsesmønster langs vassdrag og sjøstrender medfører at aktivitetsområdene får en langstrakt (lineær) form. Aktivitetsområdenes størrelse hos innlandsmink i Sverige og England viser stor overensstemmelse, mens aktivitetsområdene hos kystmink i Canada og Alaska er noe mindre. Dyrene utnytter de enkelte deler av aktivitetsområdet i ulik grad. Områdene kan inneholde ett eller flere kjerneområder hvor dyrene oppholder seg mesteparten av døgnet. Slike områder har gjerne konsentrasjoner av passende byttedyr. Aktivitetsområdene kan også inneholde flere forskjellige hi som dyrene veksler mellom, og tjener som tilfluktssteder om dagen. De nærmeste omgivelsene rundt hiene blir gjerne utnyttet mer enn de øvre deler av området, særlig av hunndyr. Den delen av aktivitetsområdet som forsvares overfor inntrengere (territoriet) omfatter hos mink som regel hele aktivitetsområdet.
|
|
