Det er to "jobber" fellene må kunne utføre. Den ene av disse er vanskeligere og viktigere enn den andre. Oppgaven blir å finne ut hvilke fangstredskap og hjelpemidler for øvrig (luktestoff, m.m.) som er mest effektive; især til å løse den "vanskeligste" oppgaven.Den letteste og minst viktige jobben: å fange ungmink fra det aktuelle årets kull. Forsøket bør legges til månedene juli, august, september. Hvis anledningen er til stede; også oktober.

Siden ungmink går gladelig i åtefeller i denne tiden, er det gunstig å teste ut slike. Resultatene kan gi konklusjoner for denne, men ingen annen, periode av året.

Kommentar: Man kan stille spørsmål ved nytten av å fange ungmink i denne perioden, fordi naturlig dødelighet uansett vil gjøre grove innhogg i årsproduksjonen utover mot vinteren. Hvorfor teste feller for en jobb som naturen allikevel gjør – helt av seg selv?

Svaret er at ungmink er "reiselystne" og inntar geografiske områder som ligger utenfor sine foreldres "hjemmeområder". De av dem som finner levelige vilkår, etablerer bestand. Jo flere ungmink, jo flere blir det som vandrer langt bort. Dermed kan for eksempel områder som nylig er gjort "minkfrie", kjapt koloniseres på nytt. Men dersom det på ettersommeren tynnes kraftig ut i årsproduksjonen, vil emigrasjonsbølgens styrke dempes. Gjenlevende ungmink behøver ikke nødvendigvis vandre langt for å finne ledige territorier. Sannsynligheten for nykolonisering blir dermed redusert, skulle man tro. Garanti fins ikke.

For Vega Verdensarvområde især er det et poeng å hindre nykolonisering av mink i skjærgårdsavsnitt med dunværdrift.

Eksperimentets "design": Som beskrevet i avsnitt om "presenting sample".

Den vanskeligste og viktigste jobben: å kunne eliminere reproduktiv hunnmink om ettervinter og vår. Uten slike hunndyr – ingen nye minker. Erfaring har vist at denne kategorien av mink er den vanskeligste å fange – og særlig på denne tiden av året. Oppgaven blir å identifisere de fangstredskap og –metoder som er mest effektive til nettopp det.

Man kunne også her testet to eller flere typer åtefeller mot hverandre ved hjelp av "presenting sample". Det er bare det at da hadde man bommet på selve poenget, fordi åtefeller alene ikke synes å være i stand til å ta ut alle reproduktive hunnmink. Personlig erfaring tilsier at kun såkalte "blindsett" kan det. Blindsett er feller som settes i minkenes løpeganger (tunneler i vegetasjon) uten anvendelse av åte. På øya Rott utenfor nord-Jæren greide vi å rydde ut minkbestanden ved å ta ut reproduktive hunnmink i yngletiden ved hjelp av blindsett. Åtefeller alene greide ikke jobben.

Hvor mye mindre effektive er åtefeller enn blindsett for å ta ut reproduktive hunnmink?

Eksperimentets "design": Man tager: To geografiske områder som ligner hverandre strukturelt og arealmessig, og som helst ikke grenser til hverandre. I det ene området nyttes Conibear 120 både som blindsett og som åtefelle. (Dette er den eneste av de aktuelle felletyper som kan fungere som begge deler, om enn ikke samtidig for en og samme felle). Blindsettenes og åtefellenes prestasjoner testes mot hverandre ved hjelp av tester beregnet for "unmatced sampling". Her er det ikke bare fordelingen av antall fangede mink som testes, men – i særlig grad – fordelingen av de fangede minkenes alder og kjønn.

Prediksjonen er at blindsettene skal fange relativt flere eldre dyr, især eldre hunndyr, sammenlignet med åtefellene.

I det andre området nyttes også Conibear 120, men kun som åtefelle. Disse kan "matches" med en annen type åtefelle, så som Syningfella, i et "presenting sample"-design.

De to områdene trenger ikke nødvendigvis ha likt antall feller, fordi metoder med "unmatched sampling" fordrer større datamateriale under ellers like forhold.

Straks etter fangstslutt gjennomgås begge områdene X antall ganger med hund og jeger. Hensikt: å snuse opp eventuelle mink som ikke er tatt med feller, og ta dem av dage med hagle. Prediksjon: I området uten blindsett skal det finnes flere eldre dyr – og aller helst flere hunndyr – enn i området med blindsett, i den grad