Innlokking:

Det går ikke frem av tekst og bilder om dere utnytter til fulle en av minkens svake punkter (henviser til minkfangst på hjelmsøya)– luktesansen. Hvis det bare er fisk inne i fella, så får vinden en vanskeligere jobb med å frakte lukta vide omkring slik at den fanges inn av en minknese. Heng en bit eller to høyere opp på en kjepp, en stein eller lignende – eller/og bare gni fiskestykket på slike passende punkt. Man kan ”avskjære” minkens vandringsveier (for eksempel sonen langs stranda) med å gni ei strime med fiskelukt på tvers av veien og bort til der hvor fella står. Er det snø, blir det verre. På plankebiter, kanskje?

På tilsvarende vis kan man (og bør man?) i tillegg dynke en bomullsdott eller lignende med ”kjøpe-luktestoff” og anbringe dette nær fella. (Litt høyt i forhold til fella, så vinden får tak.) Må beskyttes på en slik måte at det ikke vaskes bort av regn. Gjennomhullet tom filmboks på staur, eller kanskje oppunder en planke, stein eller overheng er bra. Selv har jeg ikke erfaring med bruk av kunstige luktestoff enda, men min ”mentor” John S. Opdahl sier han aldri setter opp feller uten å bruke sånt. Han er selv ”grossist” for utmerkede luktestoffer fra USA, hvorav ”Ambra Musk” og ”Pro`s Choice” er best for å lokke inn mink. Det er faktisk best å ha begge disse to sortene, fordi fangsten avtar noe etter hvert som de lokale minkene venner seg til denne lukta. Derfor er det best å variere litt med to forskjellige lukter. Stoffene kan fås via www.langvind.no.

En kar på Melbu jeg har snakket med, bruker mye bokna eller tørket fisk (ikke saltet) både som agn i fella, og som luktestoff for innlokking. Bruk: Omtrent som beskrevet ovenfor. Når fellene er tatt inn for sesongen, renset og vedlikeholdt, smuler han opp tørrfisk og hiver litt inn i hver felle og plasserer dem gjerne alle sammen oppi en kasse, eller lignende, og legger over lokk. På denne måten blir fellene godt innsatt med tørrfisklukta. Effektivt, mener han.

Annet svakt punkt: Synet. Minkens nysgjerrighet blir vakt om den ser ei fuglefjær eller (ikke altfor diger) fjærbunt som henger og vifter i en hyssing fra en kjepp, eller lignende. Plasseres nær fella, selvfølgelig. Ikke så nær fella at den skremmer i stedet for å lokke.

Vårfangst:

Min erfaring er at Conibearfeller plassert i løpeganger er best. Det er godt mulig at forholdene her nord er annerledes, slik an man må lage kunstige ”løpeganger” ved hjelp av rakved, eller lignende. Vedlegger en artikkel jeg en gang skrev om dette (Rottmink.doc). Det viktigste er å finne på side 2 i artikkelen.

Det kan være lurt å bruke flere typer feller. I den vedlagte artikkel (Rottmink) står det om bruk av Conibear 120. Det er ei allsidig felle som kan brukes både som åtefelle og som såkalt blindsett. (Settes i minkens vandringsstier uten noen form for åte.) Bruk av blindsett om våren/forsommeren er etter min erfaring nødvendig hvis man skal fjerne en minkbestand, i kontrast til bare å tynne ut litt i bestanden. Åsbøfella, ei åtefelle som også er omtalt i artikkelen, er ikke lenger i salg. Ei alternativ felle er Kaniafella. Dette er min favoritt-åtefelle. Selv om jeg ikke har prøvd Syningfella særlig mye, så ser det for meg ut som om Kaniafella er Syningfella overlegen hva effektivitet angår. Jeg har ikke ”vitenskapelig bevis” for dette enda, men kommer kanskje til å jobbe med saken.